Salgssjefen Knut Haagensen og Harald Sperre i henholdsvis Jangaard Export og Nils Sperre AS har sammen med Handelsforeningens daglige leder, Bjørn Tømmerdal en ganske annen virkelighetsoppfatning enn den som er beskrevet innledningsvis. De påpeker at ressursene som settes inn er vel anvendte. Harald Sperre sier det slik:

- Klippfisknæringen skal prege hele opptoget til en av de mest kjente sambaskolene, Imperatriz Leopoldinense som skal delta i den verdenskjente karnevalsparaden og som påkaller interesse fra media i alle deler av verden. Skolen vi skal samarbeide med har så mange som fem tusen deltagere, og har vunnet paraden med beste innslag flere ganger tidligere.

I realiteten snakker vi her om tidendenes største og kanskje mest virkningsfulle pr-prosjekt noensinne til fordel for norsk næringsliv, ikke bare for oss i den lokale klippfiskenæringen. Personlig er jeg svært skuffet over den lunkne holdningen mange har vist så langt. Med basis i klippfiskprodukter får Ålesund og Norge markedsføre seg for ikke mindre enn 2,3 milliarder mennesker i flere verdensdeler, på en måte ikke et eneste menneske hadde våget å drømme om for bare kort tid siden.

Min oppfatning er at de som er lunkne til prosjektet, faktisk ikke har sett de enorme mulighetene som åpner seg. Andre bransjer, som reiseliv og eksportører eller salgsbedrifter av alle slag har her en mulighet, som aldri vil komme tilbake i en lignende form. Men selv om klokken snart er slagen har vi ennå plass for dem som eventuelt kunne tenke seg å være med sier Harald Sperre.

 

Knut Haagensen påpeker at markedsføringsverdien ved deltagelsen anslagsvis tilsvarer en investering på 100 millioner kroner i ulike tiltak, om samme effekt skulle oppnås på andre måter:

- I år er siste gang sambaskolene får anledning til å velge sine egne temaer, til å prege deres kostymer og vogner, som paraderes gjennom hovedgaten.

Skolen vi samarbeider med er veldig entusiastiske for sitt tema i år. Klippfiske er jo et dagligdags og velkjent fenomen for dem, mens den delen av norsk historie og kultur som omfatter vikingtiden og sagnene om vetter og troll oppleves som veldig spennende og eksotisk. De er helt spesielt engasjerte, og har lagt ned et forarbeide, som kan ta pusten fra oss. Denne skolen har for eksempel hatt sin egen representant ens ærend i Ålesund for å samle inntrykk, og drøfte planene med oss. Vi har hele tiden fått komme med innspill, og brasilianerne har lyttet og vist veldig stor samarbeidsvilje. De har enorm tro på prosjektet.

- Bilder fra kostymeprøver antyder et liberalt syn på for eksempel det foretrukne snitt i garderoben tilt våre forfedre vikingene. Gange-Rolv og andre giskeværinger hadde kanskje hatt motforestillinger mot enkelte av kreasjonene?

- Den kreative delen forgår tross alt på andre siden av kloden og en viss kunstnerisk frihet må de kunne tillate seg. Sambaskolenes hensikt er ikke en pedagogisk innføring i historien eller liv og levnet i Norge. Men likevel tror jeg at resultatet blir svært bra for oss, og ikke minst morsomt. Et av resultatene vi kan forvente er økt interesse for landet vårt, og våre produkter.

- Hva er nytteverdien for deltagende firmaer der borte? Og i den grad de får avkastning, burde de kanskje betalt ”gildet” selv?

- Noen kan nok ha misoppfattet hvordan de økonomiske rammene er lagt opp, og tenkt som så, at store firmaer bør ta regningen selv når de skal markedsfører seg. Men hele bransjen er jo enig i et slikt syn, og gjennomføringen er lagt opp nettopp på denne måten.

Gjennom sponsorer og offentlige institusjoner, som Innovasjon Norge, bidrar vi til å gi sambaskolen finansielle muligheter til å eksponere Norge og klippfiskproduktene våre. På denne måten får vi også råd til å gi bort fem tusen forpakninger gratis klippfisk, som kastes ut til publikum når hovedtribunen og den mest eksponerte delen av ruten passeres.

 

Både Haagensen og Sperre understreker at de ser den norske deltagelsen også under en helt klar kommersiell vinkel for sine egne firmaer. På den delen tar de regningen selv:

- Vi måtte jo være dumme om vi ikke benyttet denne fantastiske anledningen til kundebehandling og nettverksbygging, sier Harald Sperre.

De lokale aktørene legger selv opp sine markedsaktiviteter, men de fleste vil trolig velge løsningen med felles lounge, som etableres langs ruten i regi av Prosjektgruppen.

Når sambaskolen overhodet engasjerte seg med norsk tema denne gangen baserer de seg på en idé fra den norske konsulen i Sao Paulo, Jens Olesen. Han tok kontakt med skolens kunstneriske leder Rosa Magalhaes som ikke trengte nevneverdig betenkningstid. Og når entusiasmen også bredte seg hos medlemmene var veien langt på vei slettet og jevnet for denne helt spesiell begivenheten, og som Haagensen karakteriserer som gedigen norgesreklame.

Ved siden av de lokale bransjefolkene skal kunstprofessor og bildekunstner Ørnulf Oppdal være med over for å stille ut.

Blant tilskuere og gjester er næringslivsfolk i alle typer bransjer, som for eksempel viktige importører og kundeemner, politikere og brasilianske kjendiser i alle avskygninger og kategorier.

Som vi vanlige tv-slaver kan konstatere i de årevisse reportasjene fra karnevalet, er deltagelsen fra mediene enorm. Brasiliansk fjernsyn har allerede hatt lange reportasjer på forhånd, med sterk nyhetsmessig interesse for nettopp klippfiskens plass i paraden. Selve oppmarsjen dekkes med reportasjer og ekspertkommentarer i to samfulle dager, og knapt noen brasilianer sikter seg inn mot ”av-knappen”. Knut Haagensen gir et talende eksempel på interessen, og virkningen:

- Den norske konsulen, som presenterte de opprinnelige tankene for sambaskolen, bygde på en tidligere suksess. Bare et par år før hadde han fått skolen til å benytte den danske eventyrdikteren H. C. Andersens forfatterskap og liv som tema. Før paraden hadde kun 20 prosent av den brasilianske befolkningen kjennskap til H. C. Andersen. Etterpå steg prosenten til 70, noe som er et formidabelt resultat vurdert som markedskommunikasjon. Resultatet forteller i grunnen alt om hvilke muligheter vi nå får.

Blant landene som skal ha egne medieteam og planlegger fyldig dekning av paraden er, foruten Brasil selv, Den Dominikanske Republikk, Portugal, Spania, Hellas og Jamaica, som alle viktige eksportland for norsk klippfisk.

- Jeg vil gjerne understreke at mange bransjer kan dra nytte av effekten i oppnår, så her jobber vi ikke utelukkende for snevre egeninteresser, påpeker Haagensen:

- Mest nærliggende er å nevne fiskerne og rederne. Husk at fangsgrunnlaget for sei nå er så godt at norske myndigheter neste år har godkjent kvoteøkning fra 190 tusen tonn til 223 tusen, eller omlag 13 prosent. En ting er å lande disse mengdene, men fangsten skal selges også. Og da er vi så heldige at klippfisk av sei er veldig etterspurt fordi den er av god kvalitet, men likevel til en pris som gjør at den ikke ligger i øverste luksusklasse. Timingen mellom denne massive markedsføringen og økte kvoter er nærmest ideell.

Arne Røst i West Norway Codfish kom tilbake fra en reise i Brasil og fortalte om planene til den norske konsulen og sambaskolen. Vi måtte ærlig talt trekke pusten ekstra godt, og hadde vel vanskelig for å tro hva vi hørte. Siden har Arne Røst og Knut Haagensen og jeg, kanskje mest de to første, arbeidet med saken praktisk uten oppbaking utenfra. Og sant og si er jeg forundret over at ikke andre bransjer griper fatt i prosjekter med begge hender. Vi snakker jo her om gigantmarkeder, med til dels stor kjøpekraft, og som er interesserte i oss og produktene våre.

Men heldigvis har de riksdekkende mediene her i landet skjønt tegningen. Vi har allerede hatt tv-reportasjer, og under paraden blir norske aviser, NRK fjernsynet og TV2 til stede.

 

Da Prosjektgruppen ba om assistanse og sekretariat hjelp fra Klippfiksgruppen i Aalesunds Handelsforening var foreningen også klar over de muligheter dette prosjektet gir til å markedsføre hele Sunnmørsregionen. Ålesund Handelskammer, som er den eksportrettede delen av handelsforeningen ser klart verdien av å hjelpe frem et slikt prosjekt sier daglig leder Bjørn Tømmerdal. Å knytte kontakter inn mot et av de viktigste markedene både innen fisk, shipping og møbel er vesentlig. Mange av kammerets kunder opererer i Sør-Amerika og Brasil, og bl.annet kontakten med det norsk-brasilianske forretningsmiljøet i Rio blir vesentlig. Bjørn Tømmerdal har invitert med seg ordfører Arve Tonning som også vil hjelpe til med å selge inn Sunnmørsregionen. Vi skal ikke glemme at mange av de store eksportørene her i Norge og i Ålesundsområdet skaffer til veie både skatteinntekter til kommunene og sikrer arbeidsplasser. På denne måten blir det viktig å hjelpe til også på markedssiden slik at disse bedriftene får mest mulig hjelp ute.